Et brev fra Ahmet Altan: En setning som tilhører deg…

0
328

Journalist og forfatter Ahmet Altan, som er dømt til livsvarig fengselsstraff og allerede har tilbragt nærmere 1000 dager bak murene, har i forbindelse med Pressefrihetens Dag den 3. mai skrevet et innlegg i DW.

Journalist og forfatter Ahmet Altan ble fengslet etter kuppforsøket i Tyrkia den 15. juli 2016. Han ble pågrepet beskyldt for å ha «drevet subliminal formidling» om kuppet i et TV-program i forkant av kuppforsøket. I etterkant ble han fenglset og idømt livstid for «forsøk på å rokke ved den konstitusjonelle freden». Ahmet Altan, som har vært fenglset i 953 døgn, har tatt til pennen og skrevet i Deutsche Welle på Pressefrihetens dag den 3. mai.

En setning som tilhører deg

Når du ber en som har blitt fratatt sin frihet om å beskrive nettopp dette begrepet er det stor sannsynlighet for at du vil møte en tekst som er preget av savn og sinne.

Men slik blir det ikke.

Første dag det året jeg holdt forelesninger ved Michigan Universitet lovte jeg studentene at fra alle dem som kom til meg med en setning som ikke hadde blitt sagt tidligere skulle jeg kjøpe den setningen de kom med for tusen dollar.

De tenkte nok at dette var et forsøk fra en rik tulling på å være original og begynte fort å diskutere hva de skulle bruke disse tusen dollarene på på vei ut av timen. Selvfølgelig var det ingen som klarte å komme med en slik setning i løpet at dette året. Hver setning de kom med som de mente var ny, tok vi opp i klassen og diskuterte, hvor vi kom frem til at de ikke var ukjent likevel.

Studentene oppdaget de begrensninger de hadde i sitt sinn som de tidligere ikke var klar over, de forstod det faktum at de hadde brukt livet sitt på å reprodusere andres tanker og uttalelser. De fleste mennesker oppholder seg innenfor de innskrenkede grensene av sitt sinn og lever ved å gjenta andres uttrykk. Således vil det politiske lederskap fra enhver religion, ideologi og elite foretrekke at livet føres videre uten at det tilføres «nye» setninger.

I frie land står mennesker fritt til å avgjøre hvilken setninger de skal uttrykke av dem som allerede har blitt sagt av andre tidligere. De etterspør ikke i noen vesentlig grad om disse setningene de har valgt å uttrykke i «frihet» tilhører dem selv eller ikke.

I land som Tyrkia, derimot, er det staten som avgjør hvilke setninger du skal gjengi. De setninger som staten ikke ønsker skal nevnes igjen, er forbudt å uttrykke. I slike land blir tankefriheten en rett som fratas enkeltindividet, i tillegg til den mentale begrensningen vi har i vårt sinn.

Frihet er etter min mening først og fremst å være bevisst behovet for å være på leting etter nye uttrykk, og nettopp strebe etter dette. Dette kan man gjøre i enhver situasjon, også i svært vanskelig situasjoner, som i et fengsel. Jeg anbefaler alle som av ulike årsaker føler seg fanget, deprimert, nedfor og trist å lete etter en ny setning for dem selv.

Det er ikke sikkert de finner den, men bare det å være på leting vil være en trøst og til glede. Frihet er nemlig gledelig. Og denne gledelige friheten finner man kun hvis man søker i eventyrlandet av sitt eget sinn.

Uansett hvor tykke murer en måtte være omringet av.

21.4.2019, Silivri

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here