HISTORIEN OM EN KVINNELIG LÆRER SOM VAR FENGSLET I TYRKIA

0
162
Barna av Bahriye. Hasan Sami var cirka 5 år gammel og Yigit var kun 16 måneder gamle da hun ble arrestert.
Barna av Bahriye. Hasan Sami var cirka 5 år gammel og Yigit var kun 16 måneder gamle da hun ble arrestert.

Vi tar barna dine fra deg, og du får aldri se dem igjen.”

Av GANIME YAVAS

De truet henne med at de skulle ta barna fra henne. Staten vil ta seg bedre av dem, sa de. “Vi skal endre navnene deres og dernest vil du aldri se dem mer, sa de”. Bahriye sa at da de arresterte henne forhørte de henne på ulovlig vis. “De tok meg til politistasjonen, og da jeg gråt spurte de meg hvorfor. Jeg tenker på barna mine, sa jeg. Etter at de på denne måten hadde oppdaget mitt svake punkt begynte de å bruke barna i truslene sine. De var veldig insisterende og brukte barnas mulige skjebne på mange måter og sa at hvor barna enn befant seg og hvem enn som passet på dem ville de finne dem og ta barna fra meg”.

“Jeg holdt det ikke ut og sa til slutt: Dere har vel ikke barn selv når dere kan snakke så lett som dere gjør!”. “Når de fortsatte å si slike ting til meg sa jeg: ‘hvis det er deres skjebne, så vokser de opp slik, ikke alle barn vokser opp med sine foreldre.’ Under hele forhøret stilte de bare spørsmål om mannen min og sa som unnskyldning for å beholde meg i varetekt at jeg brukte telefonsystemet “Bylock” som fungerer via kodemeldinger.”

De sendte meg ned i den nederste og slitte etasjen i bygningen. Til tross for at det var i april måned var det veldig kalt. Det var bare en eneste radiator i gangen, og den fungerte bare delvis. Allerede første dag ble jeg syk og fikk migrene. Jeg bad om medisin, min svigermor brakte det til fengselet og det var den eneste medisinen jeg fikk. Hvis du vil gå på toalettet skal du bare vinke til kameraet,sa de, så kommer vi og henter deg. Jeg vinket til kameraet, slo på veggene, slo på jerngitteret, skrek og ropte til og med så det var umulig at de ikke hørte meg, men de kom ikke for å se til meg. Ved siden av cellen var det en avdeling der menn ble holdt i varetekt, og begynte også å rope. “Denne kvinnen holder på å dø!” ropte de. “Hvor er dere?”.

Da Bahriye fortalte om slike ting i samtale med statsadvokaten sa hun at statsadvokaten bare etter press ovenfra hadde blitt overtalt til å arrestere henne. “Etterpå stilte de meg for retten og spurte pånytt om hvor jeg hadde møtte mannen min, hvor han nå var og liknende spørsmål. Jeg sa at det visste jeg ikke, men det overbeviste dem ikke. Etter en rettssak på fem minutter besluttet de å beholde meg i varetekt og fraktet meg til fengselet”.

*Vi takker Ragnar Hertzberg Næss  med å oversette denne historien fra tyrkisk til norsk. Og igjen stor takk for frivillige innsatsen!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.