HISTORIEN OM EN KVINNELIG LÆRER SOM VAR FENGSLET I TYRKIA

0
141

Fengselslivet under dårlige forhold starter for henne.

Av GANIME YAVAS

Bahriye som hadde forklart at hun ikke visste mye om fengsler selv om hun var gift med en politimann, ble noe lettet da hun første gang hun kom til fengselet fordi hun møtte en kvinnelig vakt. Men hun får frysninger når hun tenker på all torturen som skjer i fengslene. Hun gikk til cellen sin etter et ydmykende tilrop fra den kvinnelige vokteren. “Jeg gikk gråtende til cellen og visste ikke hva som ville møte meg der eller hvem jeg ville bo sammen med. Jeg visste ikke at det var en særskilt celle for oss. Vokterne informerte meg underveis om at jeg ville bo der som nummer åtte. Men jeg kan si at fengselet var bedre enn stedet der jeg satt i varetekt. Varetekten var rett og slett en slags tortur. Der hadde jeg ingen følelse av klokkeslett og tid, det var ikke mulig å gå til badet. Dette var et sted hvor man ikke kunne bevise noe, slik at dersom man dør her, ville de ha sagt at han/hun har fått hjerteinfarkt, hjerneblødning eller lignende.

Vi var åtte personer i en seksjon med to etasjer. I øverste etasje var sengene og i underetasjen bad, vask og kjøkken. Det var et veldig helsefarlig sted og særlig når det regnet kom rotter opp fra slukene og inn i cellene. Det rant kontinuerlig vann fra veggene. Jeg sov i øverste køyeseng fordi det var en ledig plass der, men det var ingen trapp og etter en stund begynte stingene etter fødselen å smerte. Maten var dårlig, men i hvert fall under Ramadan var den litt bedre, men da gav de oss til gjengjeld for lite mat. Vi sendte en søknad og bad om at forholdene skulle forbedres. De svarte at “dere kan ikke vente dere alt mulig fra oss, men kjøp heller noe fra kantinen også”

I cellen gjorde vi ting på omgang. Vi startet dagen med opprop, og utdeling av en begrenset mengde varmt vann. Vi fikk store bøtter og om morgenen og kvelden fylte vi dem med varmt vann. Når maten kom serverte vi den på omgang. Vår viktigste beskjeftigelse var å lese bøker, men siden vi ikke hadde de samme rettighetene som de terror dømte hadde, fikk vi ikke de bøkene vi ønsket. Det var en liste over bøker som fengslet hadde som vi kunne lese, men vi kunne bare få en bok hver femtende dag.  I fengselet ble fanger satt til å veve og knytte tepper , det var sportslige aktiviteter og biblioteks dager, men det var forbudt for oss å delta i disse aktivitetene.

“Du er i vårt hjerte!”

En dag tilkalte en av vokterne Bahriye og sa “Bahriye, du er jo lærer, du vet at du har elever. Alle elevene er veldig glad i deg og har laget et flott banner til deg, og de ville sende det hit, men jeg sa at det er forbudt”, sa hun. Elevene hennes har vært veldig lei seg fordi hun var fengslet og for å oppmuntre henne hadde de laget et banner med teksten: “Fru Bahriye, vår lærer, vi er veldig glad i deg. Du er i våre hjerter”. De ønsket å sende det til fengselet. Men siden fengselsledelsen ikke tillot det så hun bannere først etter at hun ble løslatt.

Elevene av Bahriye laget et banner som skrevet :Du er i vårt hjerte

Bahriye kunne ikke ha babyen hos seg i rom av betong der det var insekter, rotter, fuktighet og toetasjes senger av jern. Så, barna ble tatt hånd om av svigermoren. Det første åpne besøket hun hadde med barna, merket hun at sønnen som ennå ikke hadde fylt 5 år hadde fått alvorlige psykologiske problemer, han våknet om natten, og gråt stadig. “Fordi det kanskje kunne være bra for ham ville de at han skulle skrives inn i en barnehage. Først bød det meg imot, men etterpå sa jeg ok. Da han ble utskrevet sa Hasan Sami, læreren, at han gråt hver gang han hørte ordet “mamma”. Mens min lille sønn derimot sov overhode ikke på 15 dager, han våknet og sto opp, gråt og ropte etter mamma. Etter at jeg hadde vært i fengselet en tid og vi bare så hverandre to ganger i måneden kjente han meg ikke igjen. Det  gikk veldig hardt inn på meg, og min mor ble også fortvilet”.

*Vi takker Ragnar Hertzberg Næss  med å oversette denne historien fra tyrkisk til norsk. Og igjen stor takk for frivillige innsatsen!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.