Statens Skamløshet

1
759

Gokhan Acıkkolu er en av de flere hundre tusen ofrene for statsforfølgelse i Tyrkia. Han var en 42 år gammel historielærer på en videregående skole i Istanbul. Han hadde kronisk diabetes og panikkanfall. Hans dramatiske historie viser tydelig nivået av skamløshet som finnes i den tyrkiske stat og er en av de beste bevisene for forfølgelse i Tyrkia.

Acıkkolu ble satt i forvaring den 24. Juli, anklaget for terrorisme og forræderi mot den tyrkiske nasjon etter det mislykkede statskuppet den 15. Juli. Tragisk nok, så var 15. Juli også Acıkkolu’s fødselsdag. Den ondskapsfulle og urettferdige behandlingen av Acıkkolu startet i hans eget hus når politiet ransakte huset for å ta ham til forvaring. En av hans naboer deltok også i politiets ransakelse i Acıkkolu’s hjem. Naboen maktet ikke å se den forferdelige behandlingen av Acıkkolu og ønsket å forlate huset, men ble nektet av en politimann.
Forvaringen hans varte i 13 dager, og 13 dager med fysisk og psykisk tortur var det kroppen tålte. Han hadde diabetes og måtte ha medisiner jevnlig. Han ble brakt til sykehus to ganger på grunn av hypoglykemi. Når han ankom sykehuset fortalte han legene at han var blitt torturert, behandlet dårlig og hadde blitt slått over hele kroppen. I tillegg fortalte han dem at han hadde vært plaget med kontinuerlig brystsmerte som følge av all volden. På slutten av den trettende dagen med tortur klarte ikke kroppen smerten lenger, og Acıkkolu døde som følge.

Hans uttalelser og medisinske rapporter ble dokumentert i den rettsmedisinske rapporten etter hans død. Rapportene viste at han hadde ribbeinsbrudd, også diverse indre blødninger på forskjellige deler av kroppen ble også oppdaget i obduksjonen. Ettersom Acıkkolu var diabetiker, måtte han ta medisiner to ganger til dagen, men når familien mottok eiendelene hans fant de ut at medisinene ikke hadde blitt brukt i det hele tatt.

Rapportene viser tydelig at de hadde fysisk og psykisk mishandlet ham, og hadde heller ikke latt ham forsvare seg selv og bevise sin uskyldighet, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat, i tillegg til å nekte ham medisin og til slutt torturerte ham til døde. I ettertid prøvde de å skylde på et hjerteinfarkt. Behandlingen av Acıkkolu er i strid med menneskerettighetene fastslått av FN, en organisasjon Tyrkia var med å grunnlegge og vært medlem av siden stiftelsen den 24. Oktober 1945.
Familien til Acıkkolu krevde en etterforskning på grunn av mistanke om tortur, men ble avslått. Utenom det, var det også mange vitner villige til å vitne i en eventuell rettssak. Et av vitnene var en advokat som nå også er fengslet. Advokatens uttalelser gav detaljer om drapet på Acıkkolu etter kraftig tortur.

I en av hans uttalelser sa han “Vi bodde i samme celle som Acıkkolu. Han døde som følge av vold utført av politimennene”. Foruten advokaten, så er det minst 15 andre som har bevitnet torturen. Et annet vitne sa “Acıkkolu brølte at han ikke klarte mer og at han ville gå med på å si hva enn de ville han skulle si. Jeg hørte ham skrike ‘nok, nok tortur!’ gjentatt flere ganger.

På en annen side, rett etter Acıkkolu’s død, uttalte anklagemyndighetene at det ikke var noe mistenkelig i forhold til hans død på en pressekonferanse, og etterforskningen ble avsluttet uten noen vitneforklaringer.
Historien om den unge læreren som endte i hans død er en tragisk en, og den umenneskelige behandlingen stoppet ikke med hans død. De ville begrave ham i en spesiell gravplass som var utelukkende til forrædere, uten noen form for religiøs seremoni. Familien hans greide å få tak i liket, og tok det til den byen han var født i. Der nektet Imamene, som er lederene av moskeene, å ta del i begravelsen, og sa at han var en forræder og fortjente ikke noen religiøs seremoni. Etter det nådde familiens frustrasjon klimaks, men de hadde ingen til å hjelpe seg.

Ironisk nok, halvannet år etter Acıkkolu’s død, ble regjeringens grusomhet erstattet med skamløshet. Han ble dømt uskyldig, og konen hans mottok overføringsbrevet. I en radiosending uttalte hun, “Det er for sent for mannen min, men om ikke annet, så vil denne saken fungere som en modell for de uskyldige som enda sitter i fengsel. Jeg håper at det han har gått igjennom vil fungere som en lærepenge for folk som enkelt anklager uskyldige uten å presentere noe bevis. Mannen min ble tvunget til å tilstå under tortur for å motta informasjon, ettersom det ikke var noe konkret bevis mot ham. Dersom de hadde hatt bevis, hadde de arrestert ham og satt ham i fengsel, hvor jeg kunne besøkt ham, men de hadde ingenting, filen hans var helt tom.”

Et statskuppsforsøk som det ikke er kjent hvem som står bak har ødelagt tusenvis av liv, og det skapte en korrupt regjering uten medlidenhet. Som et resultat av et rettsystem styrt av en enkelt mann, sitter hundre tusen uskyldige mennesker i fengsel og blir torturert. I tillegg til Acıkkolu har flere dusin menneskeliv gått tapt.

*Vi takker Knut Bjelland Brummenæs for hjelpen med å oversette denne historien fra engelsk til norsk. Og igjen stor takk for frivillige innsatsen!

1 kommentar

  1. This is shocking news.i can see that Turkey is no longer a democracy. A tyrant just like Stalin is in charge.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here